Nytt prøveprosjekt gir minoritetsspråklige et forberedelses-år før videregående opplæring. I forgrunnen to av lærerne ved prosjektet: Gunvor Strangstadstuen og Rune Flodstrøm.
Karriere Oppland Lillehammer/Eli B. Hestnes
Karriere Oppland Lillehammer er ett av fire karrieresentere i Innlandet som er valgt ut til å delta i prosjektet «skriv-gjør-lær». Målet for prosjektet er å gjennomføre og etablere tilrettelagt fag- og yrkesopplæringen for voksne innvandrere. Prosjektet er finansiert og initiert av IMDi.
Bedre rustet med et forberedelses-år
Prøveprosjektet innebærer at voksne minoritetsspråklige får et forberedelses-år før de begynner på et ordinært videregående løp innen et yrkesfag. Dette skal gjøre dem bedre rustet til å gjennomføre den videregående opplæringen. Ved Karriere Oppland Lillehammer er prosjektet rettet mot helse- og oppvekstfag.
Opplegg og gjennomføring
Prosjektet startet i uke 32 med 16 deltagere, og varer fra august 2021 til juni 2022. Flere av deltagerne
Kim van Groningen er leder for prosjektet. - Det er stor innsatsvilje blant deltagerne, sier Kim.
Karriere Oppland Lillehammer/Eli B. Hestnes
er allerede i jobb eller har praksisjobb ved helseinstitusjoner, og planlegger å starte videregående opplæring innen helse- og oppvekstfag. De tre første ukene er det undervisning fire dager i uken, senere en dag i uken. Deltagerne får opplæring i databruk, e-post og dokumentbehandling med norskundervisning innpasset i undervisningen. Siden får de en faglig innføring i vg1 helse- og oppvekstfag med norskopplæring tilknyttet helsefaget. Undervisningen er individuelt tilpasset og blir lagt opp etter deltagernes behov og tempo.
Lærerne
Det er tre lærere ved prosjektet. Rune Flodstrøm og Gunvor Strangstadstuen er ansvarlig for første del av undervisningen med vekt på dataopplæring og norsk. Kim van Groningen har hovedansvaret for prosjektet og skal undervise i helsefag (vg1) og norsk.
Utfordringer for fremmedspråklige
Kim forteller at fremmedspråklige ofte møter på utfordringer når de skal praktisere innen et helsefag eller begynne en helsefaglig utdanning på videregående nivå. Et forberedelsesprosjekt som dette vil kunne endre på det.
- Ut ifra erfaringer fra min praksis, er det mange fremmedspråklige som ønsker jobb innen helsevesenet. De har gode omsorgs-gen for yrket, men det mangler en del på språk og kommunikasjon, ikke bare den verbale kommunikasjonen, men vel så mye den non-verbale, kulturelt betingede kommunikasjonen. Men dette kan læres, forteller Kim, og forklarer at de vil ta opp denne typen kommunikasjon i løpet av skoleåret.
Kim forteller videre at minoritetsspråklige også kan møte utfordringer når de skal begynne et videregående løp. De kommer fra en helt annen utdanningskultur og er ikke vant til det norske skolesystemet som vektlegger selvstendighet og bevisstgjøring.
- Når de begynner opplæring på vg2-nivå støter de ofte på utfordringer, blant annet med å forstå hva som forventes for å kunne skrive en faglig oppgave. Refleksjon, drøfting, evne til å sette teori i sammenheng med praksis, tilpasse fagkunnskap til egen tenkning, er ganske fjernt og fremmed for dem. De trenger mer tid på dette. Men jeg har stor tro på at de kan bli gode helsearbeidere. Det mangler ikke på innsats og vilje til å gjennomføre, forklarer Kim.
Oppgaveskriving og faglig refleksjon blir med andre ord en del av innholdet i dette prosjektet.
Fornøyde deltagere
Gunvor, en av lærerne dette året, foreller at deltagerne er veldig fornøyde med at de får være med på dette for-året.
- De sier de er veldig glade for å få være med på dette prosjektet. Glade for at de får muligheten til å forbedre norsken og samtidig trene på faget, sier Gunvor.